Team

Gode team flytter organisasjoner

Publisert:
3. oktober 2023

Du har sikkert erfaring fra mange forskjellige team i din tid i arbeidslivet. Noen har fungert godt og noen mindre godt. Hva var det som gjorde at noen team fungerte bedre enn andre? Hva kjennetegner egentlig et godt team? Hvordan jobber de? Hva er effekten av et godt teamsamarbeid?

Teamets betydning i fremtidens arbeidsliv

I en tid med stor usikkerhet, mangel på kvalifisert arbeidskraft og store omstillingsbehov, er det viktig å bygge robuste virksomheter. Robuste virksomheter er de som er i stand til å håndtere uventede utfordringer, tilpasse seg endringer, og komme sterkere ut av kriser. Og i hjertet av slike virksomheter finner vi sterke, velfungerende team.

Ulike typer team

Det finnes ulike definisjoner av team, og i sin enkleste form kan et team forstås som en (mindre) gruppe mennesker med et felles mål, hvor en er gjensidig avhengig av hverandre for å nå dette målet. I arbeidslivet finnes det mange typer team, som for eksempel prosjektteam, lederteam, virtuelle team og tverrfaglige team m.m. Felles for alle er behovet for godt samarbeid, gjensidig tillit og felles virkelighetsforståelse for å fungere optimalt.

Fra forskning vet vi at det må ligge noen forutsetninger til grunn for at et team skal prestere godt. Disse inkluderer høy grad av psykologisk trygghet, nysgjerrighet og åpenhet for ulike perspektiver, samt klare mål og forventninger. Hensikten med å organisere mennesker i team er at teamet, under de rette omstendighetene, kan skape bedre resultater enn hva hvert enkelt teammedlem kan klare alene.

Når og hvorfor er teamdynamikk viktig?

Som en tommelfingerregel kan man si at jo mer komplisert kontekst et team jobber innenfor, og jo mer avhengig man er av hverandre for å oppnå ønsket effekt, dess viktigere blir dynamikken og samspillet i teamet.

Teamdynamikk er den faktoren som sikrer at kompetansen i teamet blir utnyttet optimalt, og er også den faktoren som kan hindre en gruppe i å realisere sitt potensial. Det er solid forskningsmessig grunnlag for å si at teamdynamikk overstyrer enkeltpersoners egenskaper, kompetanser og ferdigheter. ​I den anledning er det derfor sentralt at mennesker som skal jobbe i team har kunnskap om teamdynamikk og kontekst samt innsikt i hvilken atferd som fremmer og hemmer god teamdynamikk. Denne innsikten legger grunnlaget for at man kan utvikle eget atferdsrepertoar og teamforståelse.

God gruppedynamikk preges av at alle medlemmene er i stand til å utvise god situasjonsforståelse og med bakgrunn i dette utvise den atferden som trengs. Jo større atferdsrepertoar og bedre situasjonsforståelse – ​dess bedre utgangspunkt for å bidra konstruktivt som teammedlem. Et bevisst forhold til hvordan egen atferd virker på andre, og hvordan andres atferd virker på en selv, er selve nøkkelen til å bli et velfungerende teammedlem.

Når et team skal løse komplekse oppgaver er man avhengig av gruppens kollektive intelligens. Denne består av det enkeltmedlemmer har med seg inn i gruppen i form av erfaring og kompetanse, samtidig som vi vet at summen er mer enn enkeltdelene lagt sammen. Det innebærer at ethvert team har et potensial til å skape noe mer enn hva hvert enkelt bidrag fra medlemmene representerer.

I et hybrid arbeidsliv, med utstrakt bruk av hjemmekontor, i kombinasjon med kontinuerlig endring og usikkerhet, blir god teamdynamikk viktig i arbeidet med å bygge robuste virksomheter. I tillegg til å drive produktiviteten, fungerer teamet også som en katalysator for innovasjon, og er sentralt i å håndtere organisatoriske utfordringer, og bygge gode møteplasser der folk trives og er engasjert i arbeidsplassen.

Kreative prosesser, innovasjon, strategisk tenkning og kompleks problemløsning er noen eksempler på samskapingsprosesser som vi ønsker å legge til rette for i teamutvikling. Nøkkelen til å ta ut potensialet i teamets kollektive intelligens (teamets problemløsningsevne) ligger i følgende:

  1. Medlemmenes evne til å forstå hva teamet trenger i henhold til hva teamet skal produsere.​
  2. Medlemmenes evne til å tilpasse atferd deretter. ​

Forskning på team understreker viktigheten av disse faktorene. Eksempelvis viser studier at team med høy grad av psykologisk trygghet har en tendens til å være mer innovative og produktive. Videre understrekes viktigheten av klare kommunikasjonslinjer og en sterk teamkultur for å støtte samarbeid og effektivitet. I team med stort mangfold er det nettopp hensiktsmessig teamdynamikk som legger grunnlaget for at mangfoldet i teamet kan bli fullt ut benyttet.

I møte med muligheter og utfordringer vil et godt team bruke sin samlede kompetanse og kreativitet til å håndtere utfordringer og utvikle nye løsninger og forbedringer. En viktig forutsetning  for en slik effekt er samhandling preget av psykologisk trygghet, der teammedlemmene føler seg trygge på å si sin mening, komme med forbedringsforslag, uttrykke uenighet og innrømme feil, uten frykt for negative represalier eller avvisning.

3 viktige faktorer i gruppedynamikk

1.    Innflytelse:  

Det er viktig å trene på noenlunde lik taletid i et team, for å nyttiggjøre seg alles kompetanse og erfaring, for å sikre at medlemmer involveres i prosesser og at forpliktelse og eierskap til gruppens output er delt hos alle.​ Det er vanligvis et dårlig tegn hvis et fåtall dominerer samtalen mens resten sitter tause.

2.    Polarisering: ​

Polarisering er et uttrykk for når gruppemedlemmer står langt fra hverandre, eller har ulike virkelighetsforståelser. Bakgrunnen kan være uenighet i sak eller mer dyptgående personkonflikter. Personkonflikter i grupper er destruktivt, både for partene som er involvert og for gruppen. Derimot kan polarisering i grupper være muligheter for læring og erkjennelse hvis medlemmene møter hverandre med en vennlig og nysgjerrig holdning, hvor man søker å utforske og forstå hverandres perspektiver. Hvis polariseringen sementeres og medlemmene blir stående fastlåst i egne perspektiver og forståelser, vil dette kunne hemme teamdynamikken. Ved å styrke medlemmenes forståelse for hva gruppen trenger av atferd til enhver tid, skaper en et godt klima for å håndtere konflikt på en konstruktiv måte.

3.    Mentale modeller:  

Mentale modeller er medlemmenes oppfatning og tolkning av det som skjer i gruppen, altså hver enkelts virkelighetsforståelse. Dersom medlemmer i samme team oppfatter det som skjer svært forskjellig, vil det kunne skape utfordringer i samspillet og usikkerhet om beslutninger. Felles mentale modeller er derfor en viktig faktor for optimal teamfungering.​

I neste artikkel vil vi rette fokus på hvordan utvikle team som flytter organisasjoner.

Hør hva Havfram sier om vårt samarbeid:

“Havfram har siden 2019 hatt gleden av et svært godt samarbeid med Bjørnson Organisasjonspsykologene. Sammen med Bjørnson har vi gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser, teamveiledning, individuell coaching, webinarer og lederutviklingsprogrammer for å nevne noe. Initiativene vi har kjørt sammen med Bjørnson har blitt svært godt mottatt i organisasjonen med god oppnåelse i forhold til de målsettinger som har ligget til grunn i vårt arbeid med organisasjonsutvikling og individuell utvikling. Bjørnson har vist seg å være en samarbeidspartner man kan stole på og som gjennomfører etter plan. ​

Konsulentene vi har jobbet tett med har utvist solid faglig tyngde kombinert med et genuint engasjement og dedikasjon.” Ole Stølås, Chief HR Officer Havfram AS

Bjørnson Organisasjonspsykologene - når du trenger en strategisk samarbeidspartner

Å bygge gode team som kan flytte organisasjoner er ingen enkel oppgave. Det krever en strategisk tilnærming, betydelig innsats, tid og vilje til å kultivere et miljø der ansatte ikke bare jobber godt sammen, men også fremmer en kultur av innovasjon og forbedring.

I denne prosessen kan Bjørnson være en verdifull partner, med den ekspertisen og de verktøyene som trengs for å bygge høytpresterende team som driver organisasjonen fremover. Hvis du er nysgjerrig på oss er du velkommen til å ta kontakt for å diskutere hvordan vi kan støtte deg og din organisasjon i å oppnå sine mål.

Kontakt Oss

Ta kontakt